Kurt koker hodet
av Erlend Loe. Illustrert av Kim Hiorthøy.
En dag kom en slem fyr til Gunnars kai (hvor Kurt jobber som truckfører) og spurte om han kunne få kjøpe kaia. Det fikk han ikke og da bygde han en kjempemoderne kai like ved siden av Gunnars kai. Nå kjører alle båter dit og nesten alle ansatte på Gunnars kai mister jobben. Bare Gunnar, Kurt og en annen er igjen og de har ikke mye å gjøre. Når Kurt og sønnen Bud (Bud er to-tre år og har mistet barnehageplassen sin, så han må bli med Kurt på jobb) skal vaske en container (de må jo gjøre noe) oppdager de att den er full av folk som hvertfall ikke er fra Norge. Bud blir forelsket i en jente på sin alder (ordet "lysfontene" blir brukt) og Kurts kone Anne-Lise syns at det er svært SPENNENDE med folk fra fremmede land. Hun blir veldig engasjert, spesiellt i en fyr som atpåtil er en bedre truckfører enn Kurt. Kurt liker det dårlig.
"Kurt koker hodet" var opprinnelig et teaterstykke og det fremgår tydelig syns jeg. Det er veldig mye dialog i denne boka, mye mer enn i de andre Kurtbøkene. Jeg liker det ikke noe særlig, men det er i grunn ikke noen stor skuffelse. Jeg var forberedt på en nedtur etter den geniale "Kurt quo vadis?" og Loe er jo alltid morsom. "Kurt koker hodet" er en morsom bok, men sier ikke noe nytt om innvandring, arbeidsløshet eller sjalusi. Kanskje noe nytt om leverpostei og om kongen...
Jeg skjønner ikke helt dette med hodekokingen. Folk i boka koker hodet litt nå og da. Snodig.
P.S. Jeg er ikke norsk! Dere må unskylde alle de språklige feilene mine. Det er vanskelig å ikke blande det sammen med svensk.
Inga kommentarer:
Skicka en kommentar